Første jaktdag passert og var det liv og røre i leiren?
Åjada. Alle er i hvertfall fortsatt i live. Alle så nær som èn. En elg.
Jaktlaget Bomskudd har sannsynligvis gjort den bragd å felle verdens første ballett-elg. Den så du ikke komme, hæ? Ikke vi heller!
En skikkelig tåspiss primadonna, bortsett fra at det var en don, ikke en donna. Den var sannsynligvis midt inne i en nydelig chassè plie, med to straaaake ben og stram kroppsholdning.
Det var enten ballett, eller så strakte den på seg for å se bedre og den trodde mest sannsynlig ikke sine øyne – der kom jammen tammen jeger bombom JOGGENDE oppover i marka?! Du tror det ikke før du får se det. Klaussen, snart fæmti, i fri dressur oppigjønna krattet.
Når man slenger med leppa får man igjen, iallefall i denna gjengen. Frk Blogg gikk på rødt lys og rett i krenkefella og fikk derfor passet påskrevet som et utgammelt dyr i overGNAGsalderen. Gnag, altså. Hm. Eg gnæg jo ikkje såååå mykje?? (Mulig de begynner å bli lei av å høre på meg)
Bortsett fra å rive sleivkjeft og bedrive serviøs jåss og mainnskit, så dreide dagen seg mest om jakt. Det var morrasamling i Bua og alarmen hadde allerede gått i heilmørtna lenge før – jaktleder hadde nemlig sendt ut video av elg som passerte vei.
Så The Troops ruslet ivei for å puske fram elgene i firkanten mellom tverrveien og riksveien. Ikke alle var på kanal, så det viser seg at uansett hvor mye duppeditter og utstyr vi har skaffet oss, så er det alltids en eller annen som har verdens kjedeligste dag på post, uten kontakt med omverdenen.
Vår Æpp viste at hundefører satt i Bua hele økta – det i seg sjøl ville jo være alarmerende. Den dagen hundefører sitter i Bua er det bare å ringe etter profesjonell hjelp. (kvitfrakken) Det var derimot ganske mange som observerte hunden, og i tillegg hørte losen, så de følte seg ganske sikre på at hunden var ute iallefall.
Det foregikk altså ganske mye, men skjedde ikke stort. Fra å ha holdt på i timesvis med nesten ingenting, så spratt det ut elg i flere retninger. Det endte likevel med 1-0 til elgene og vi oppsummerte med a) Vi forstod ikke hvor de tok veien og b) Det var innihelvette mye tungtrafikk langs riksveien, nesten som i en storby.
Det første punktet, altså a) er ikke et ukjent fenomen og etter hva man hører, så er det flere jaktlag som har opplevd det samme.
Så var det pause og fyring i Bua, påfyll av kaffe, mat og mimring, mens det utendørs regn og skodde. Motet var fortsatt på topp (det er jo kun dag 1) og en ny slagplan ble lagt. Nå skulle det røskes laus elg langs Tømmerelva. Det postes ut på alle strategiske plasser, Sneppen, Ponchomyra, Skolebakken og Løvåsgrustaket, for å nevne noen. Et par luringer til å gå elgen laus på hver side av Tømmerelva. Vips, så har man en plan.
Det mest fantastiske med elgjakt, er at du kan godt planlegge deg gul og blå, men det går sjelden som planlagt. Innimellom lykkes man, selv om det kanskje må manøvreres litt underveis. I dette drevet også, fra å ha skjedd lite, ble det plutselig fart i sendeknappen. Det var elg både her og der. Og det var i sluttspurten, ja bokstavelig talt. at det måtte spurtes. Og da ble det også fangst.
Så om man ble våt og kald, skjelven og sliten, så var det absolutt verdt det.
Og i morgen, en ny dag, med nye umuligheter og en helt blank og ubrukt mulighet til å GNAGE ekstra mye! 🙂
