Sinnsykt artig! 

Det e jo den einaste rette konklusjonen etter at jaktdagen er slutt. Det er dag to og vi har justert oss litt inn. Du veit når du har en sånn venn, som du møte grusomt sjelden og så e det akkurat likens som om dåkker såg kværainner i går? Sånn har vi det i jaktlaget Bomskudd! Ingen har forandra seg, ihvertfall ikkje te det bedre. (Måtte gud forby) Han steiki kor artig vi har hatt det ilag i dag! Vi e altså en festlig gjeng. Syns vi sjøl, ihvertfall. Og i dag har lattersalven runga oppe i The Bu. 

Etter et drøyt halvår med generell sosial distansering har vi alle behov for å kjenne på litt normalitet. Og i forkant av årets jakt, har det selvsagt vært litt fokus på kordan jakta skulle avvikles på en trygg måte og ting har vært uttafor normalen. Samtidig er jakt en slags siste tradisjonsbastion, der ting stort sett skal være som det er og har vært. Og i motsetning tel endel andre jaktformer, så er det sosiale i elgjakta vel så viktig som selve jakta. De fleste i laget kjenner sikkert jaktkompisan bedre enn si eia kjærring. Når man har brukt månedsvis kvær einaste høst ilag, i masse herrens år, så man kan trygt påstå at man kjenner kværainner godt. Alle har sin plass og her er plass til alle. 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Etter dagens tolv timer i fellesskap, er det all grunn til å stille store, digre spørsmålstegn. Kor “normal” er vi nå, sånn egentlig?? Er nån av oss, eg meiner nån som helst av oss, normal? Det virker absolutt ikkje sånn og i dag har vi skrønt, flirt og jåssa og innimellom har vi skotte et par elga. Vi fikk tel og med pressa inn litt gruppeterapi, bare se bildet, det er den einaste sannsynlige forklaringa, på korsn detta bildet kom i stand. 

For i år har vi skaffa oss egen pratedama. Nei, eg snakker ikke om undertegnede, selv om eg prater ganske mykje. Men ei som ifølge enkelte vidløftige, tjener et par millioner i året på å prate med folk. (Eg prater som kjent heilt gratis) Og nei, ho jobbe ikkje på en “hotline”……

Sist ho var med på jakt, va ho bære en fattig psykologstudent. No e ho utdanna på høgt nivå og starte snart privat praksis oppe i jaktbua (også ifølge dagens visjonære samlingsstund). Sykolåg. Syk og låg. Smak på ordet. Steike for et kupp, for her er jo meir enn nok kasusa å ta av! Opptel fleire uhelbredelige og la oss bla fram et eksempel.

Prøv for eksempel å behandle Laffen for diagnosen “Total Taleforvrenger”. Absolutt alt som blir sagt, sirkulerer en kvart runde oppi knotten på Laffen og ut kjæm en sinnsyk forvrenging av det som avsender egentlig meinte. Vi tar oss gladelig av Laffen nån daga, sånn at kjærringa hannes får litt fri (Han trur at det er han som har ferie og vi lar det være på den måten, det er best sånn). Ho må jo bli steike tullat av ti måna i strekk med det jåsset der. Eg blir jo på grensa te sinnsyk etter ti minutt. 

Vi har som sagt en urmassen å ta av, men eg trur det hold for i dag. Jakta e lang, så vi kan plukke fram et ainna skoleeksempel seinar. La oss spare et par godbiter. 

Men så nevnte eg såvidt at vi har skotte et par elg og det e jo egentlig det vi driv på med (trur “kjærringen”, sei dem, eg veit ikkje eg, for eg har ikkje kjærring). Eller som han lurte på, den vitebegjærlige og ekstremt pratsomme 5-åringen som kom ilag med far sin innom laen da vi holdt på å prekevere dagens første slakt, “Jobber du med elgjakt?” Han va no egentlig mest interessert i dem som jobba med traktor. 

Så det blei altså en søttikilos kalv på første økta og en hundreogsøttikilos pinnokse på ettermiddagen. Siste økta va som et pingpongspæll, med elga som spratt hit og dit og gjømte seg bak steina (sa skjøttarn, nok et eksempel på at ikkje alle e skrudd heilt korrekt ihop…) Så alt i alt e vi fornøyd med uttellinga og vi hold motet og humøret oppe. 

Det einaste er at vi har med oss et par rookies. Altså sånne nybegynnera. For å være pinlig og nøyaktig, èn med våpen og èn uten. Dem har vi ikkje plassert heilt enda. Men dem bli nok ganske godt kjent med oss andre, innihelvette fort! Vi har i dag beroliga dem med at dem e kommet i det rette laget. Her lære dem garantert det dem ikkje lærte på jegerprøvekurset. Vesst dem ellers e normalt oppvakt og av det lærenemme slaget,  så blir dem å lære mest om korsen dem ikkje skal gjøre det. 

Får håpe vi også klare å lære dem kor vektig det e å ha det artig underveis og at det ikkje e så om å gjøre å være heilt normal. Det går jo bra allikavel. Og elg blir det jo.