Snart e den den tida på året, då en vanlig mann i gata, og enkelte kvinner, kler seg om, bevæpner seg te tenner`n og trekke ut i Guds frie natur førr å leve ut urinstinktet sett.
Alle skogens dyr skjelver i klauvan og det bevrer nervøst i fjørkledde venga og klaprer i nebb.
Men så fikk de aue på jaktlaget Bomskudd. Og sjangle hikstanes av latter avgårde.
En liten, ønkelig gjæng med godt voksne gubba, ett kjæftesterkt kvinnfolk og en halvgammel, løen hund. Alle i like dårlig forfatning, men med en selvtillit som e selvlysanes utpå og ei tru sterkar enn Senjafjellan de snart ska finne ut at de ikkje har kondis te å slite seg oppover.
Mainnskapet e klart, så la oss ta en liten status på de praktiske tingan og se korsn det står tel.
Jegerprøven: Alle har bestått men nån e rektignok så gammel at de aldri trengte å ta den. Slå den. Men vi har èn nyeksaminert med oss i år, så om det bli spørsmål rundt regelverket så veit vi kæm vi skal spørre #rookie
Våpenet: Nån har den samme, gamle muskedunder`n som de arva etter bestefar sin fra krigens dager, det e kun bajonetten som e tadd av. Og nån har fådd seg siste skrik og en skikkelig penisforlengar. Men som vi alle veit, det e ikkje lengda det kjæm an på.
Skyteprøven: Vi går utfra at alle teslutt har klart å knørve de fem skuddan i hjerte-lungeregionen på pappreinen. Men vi veit også at førr nån tok det tid. Ingen nevnt, ingen glemt. Den der børsa, kikkertsiktet, trådkorset – ja, det e masse tekniske greier man kan plages med. For ikkje å snakke om kor høgt det smell! Det kan man høre masse om på skytebanen. Men vi veit alle at det stort sett dreie seg om Mainn` som e bak børsa. Og vi har alle vært der.
Å sei I DAG at alle har klart skyteprøven e en liten overdrivelse. Siste muligheit for oppskyting e jo førsta i morra. Så det kan jo tenkes at nån syns de fortsatt har god tid. Jaktleder kjæm vel te å be alle plukke fram bevis på bestått skyteprøve i år også. Utan at det nødvendigvis bedrer skyteferdighetan.
Jaktdressen: Den har ofte en tendens tel å være utsatt for varieranes luftfuktigheit i skapet og vil derfor oppleves trångar i år enn i fjor. Vi anbefale å kjøpe nytt skap.
Det e fortsatt sånn at gammel svette, blod og griseri fra i fjor, IKKJE gjør den vanntett, så du må regne med å bli våt i år også. Enten fra innsida eller fra utsida, mest sannsynlig fra begge. Samtidig.
Jaktstøvlan: I motsetning te bukse og jakke, så e det sjelden at støvlan krømpe i skapet (Litt rart, med tanke på at jaktdressen kan krømpe). Men de blir ofte læk. Og va dem det i fjor, så har dem ikkje blidd tettar i løpet av vintern. Du kan enten velge å kjøpe nye tel fleirfoldige tusenvis av krone, eller prøve å smøre og impregnere de du allerede har. Husk at de nye kjæm te å læke de også. Og hvertfall når du vade over elva og får fylt inn vatten fra toppen. Det e rektig godt (not!), særlig når du e på tur TE post og skal sette der i timesvis. Husk tørre ullsokka i sekken. (Nesten som i barnehagen:«husk skiftetøy»)
Kniv: Ei problemstilling som man nån gang har hørt, særlig fra de øngste jegeran som nylig har gjennomgådd jegerprøven og lært det etter boka. «Kan nån komme og stekke, eg har ikkje kniv». Mmmm. Kniven ska medbringes, la oss slå det fast. Den e ikkje førr nærkamp men e grei å ha. Det e kun i det offentlige rom at det e forbudt å bære kniv. Så når du stekk på Amfi etter jakta, så kan du no hekte av deg knivbeltet, så vi unngår misforståelsa. Vi treng kvær en mann!
Kniven e også kjekk å ha, førr ikkje å sei uunnværlig, når det eventuelt felte dyr ska gjøres opp og flåes. Greit at du har hørt rykta og bruk av traktor og gravemaskin for å få skinnet av, men det hende jo at vi også bruke kniv. Rifla e veldig upraktisk te å vomme ut med. Husk også at prosessen med «å vomme ut» ikkje kan gjøres ved et vomskudd.
Bil: Du gjør klokast i å la konebilen stå igjen heime, ellers bli du garantert å få kjæft. Det e ingen kjerringe i verden som elske lukta av søkkvåt, søkksvett, blodstenkt, tarmluktanes mann inngrodd i setetrekket. Mold og myr overalt. Bladrusk og kvest, barnåle og ainna fanskap. Og når du i tellegg har hatt gleden av å plukke opp hundeekvipasjen et sted på veien, så har du pinadø lukta av våt hund i baksetet også. Jippi!
Ammunisjon og sluttstykke: To små, men akk så viktige deler. Når du har glømt èn av dem – eller begge for den saks skyld, så blir det ALDRI glømt av dine jaktkompiser. Aldri. Så for din egen sikkerhets skyld, ber vi deg oppbevare dem i / på / nært våpenet, og aldri legge dem under hauputa om natta eller andre tullate påfunn.
Batteridrevne ting: Jaktradio. Mobil. Hundepeiler. Astroen (gps). Ja det e sannelig mange små duppedingser man ska holde styr på. Vi anbefale full oppladding av absolutt alt du eie og har av batteridrevne saker og ting (treng dog ikkje å se i nattbordskuffa). Ute e det kaldt, det e vått og ting dør. Batterian går tom. Og vipps (ikkje Vipps) – så har du uroa et heilt jaktlag og medfølgende ektemenn som trur du har daua et sted ute i myra. Det e jækla mykje bortkasta tid å drive å leite etter bortkomne jegera med tomt batteri.
Nytt av året – ÆPP! I år har vi altså kommen dit hen at vi e blidd fullelektronifisert og har nok en dings å holde oss opptatt med på post. Alle veit jo kor dritkjedelig det e å sette der og fryse på en stubbe og vente på en elg som aldri kjæm. Folk levere inn tippekuponga, spelle på mobiln og pepre sosiale media med stories mens dem vente. Så i år har vi i samstemt enigheit fådd oss et leketøy som kalles WeHunt. En æpp der vi kan se kværainner på et kart. Så da veit vi sånn passe kor alle befinn seg. Før det e nemlig ikkje sekkert at kvær enkelt jegar veit sjøl kor han e. Skogen e jo så lik og her e ko så mange myre med nån buske rundt. Så når vi i alle de år har lurt på kor enkelte har befunne seg og fådd den eksakte beskrivelsen “eg står på en haug rett attmed den gule bjørka” så har vi kjent frustrasjonan boble. Men vi, og alle andre retningslause tullinga som renn ut i skog og mark i sanselaus glede over å endelig sleppe fri – våre bønner e hørt. Himmelens makter, i regi av NJFF, har forsynt oss med en æpp. No e det altså bære et trøkk på tasten så ska vi altså kunne se gud og kværmainn. FORUTSATT at alle som også e teknisk tett (me!) har slådd på alt OG har ladda batteriet (also me!), så vil vi se sånn cirkus kor man e.
Eg vil jo fortsatt slå et slag førr å være bittelitt lokalkjent og ikkje stole kun på teknologien. Men en artig greie med å få et kart i alle fall, med våres jaktområde og vi kan sette inn våres egne navn på de postan vi har. Vi har altså ei lang liste med stedsnavn som aldri har vorre innom Statens Kartverk. Nybegynnera, telfløttera og stubbesettera e totalt i villrede om kor det e action når de høre om bananmyra, pølsehållneset eller elihålla. Så en sånn der æpp verke som en god idé.
Om den faktisk e så god vil kun tida vise.
Klar? Hvis du har tikka av på femti prosent av boksan her så e du meir enn klar. Vess ikkje så har du fortsatt mange tima på deg te å få alt på plass.
Og om du syns du e i litt dårlig form så husk detta: Alle i jaktlaget Bomskudd har de skavankan dem hadde i fjor, dem fra i forfjor og året før, pluss sekkert nån nye i år, så det e ingen grunn te panikk. Det kan bære bli verre! Bære gje det et par-tre daga så e du heilt Ferdig!
