Enkelte ting tar tid, så også innad i Bomskudd-gjengen. Men det er nå endelig bevist, at selv uten betydelig kjærringGNAG, så blir faktisk ting gjort. Om ikke i dag, så kanskje i morra og ihvertfall dagen etter.
Det blei altså endelig stell på kokeblusset i Bua igjen. Vi har altså kommet til dag 3 og får knapt kokt kaffen og baconet i sekken går snart ut på dato vess vi ikke får stekt det.
Pompel og Pilt satte seg sjøl i arbeid på morrakvisten og fiksa kokeblusset, samt lagde holl i veggen til gasslangen. I kjent Bomskuddstil brukte de to forsøk på å få det gjort og ferdigstilt. (Det betyr at vi prøve først èn gang, bære for å oppdage at åja, vi må vesst gjøre det èn gang til.) Så no har vi ett holl med slangen i og et ekstra lite lufteholl. Det kan jo være smart, da det neppe skade med litt friskluft inni der. Fine nesa som kom på jakt i dag som årets første jaktdag, hevda det lokta tarm og gorr av enkelte. Ja, når du kjem fra et velduftende møblert hjem, så e vi enig i at interiøret og renholdet kunne stort sett ikkje vært verre. Takbjelkan er nok bra impregnert av baconfett og trebordet der kokeblusset står og all matlaging foregår, treng verken oljes eller smøres.
Jakta i seg sjøl va veldig fort unnagjort i dag. Te Nordlia for vi med god sikt og enda bedre mot. Og som vanlig skjedde det først ingenting, så ingenting og deretter ingenting. Så sa det kaboff og det “hagla” med elg i alle retninge. Det blei nesten vanskelig å følge med kem såg ka kor. Og eg som hundeførar sku holde et øye på gps`n også og se ka han Villsn fant på. Joda, han tok seg nær sagt som vanlig en sving oppover og ut av våres vald. Det har skjedd ganske ofte akkurat på det drevet der, og betyr som oftest at en lur jævel snik seg bakveien ut.
Vi brukte nokså nøyaktig 1 time og 9 minutt fra vi starta, tel vi hadde fall. Jørn-Inge skaut en fin femspirsokse fra trøkktankan. Då hadde vi hadd det yyyderst spennanes ei god stund og fleire elga hadde klart å bruke jegeran som rundingsbøyer. Men den her kar`n måtte altså bite i gresset. Eller egentlig beit han ikkje i gresset men etter en god æresrunde, tok han et første touchdown i en brun myrpytt, kom opp igjen, suste over nån meter med vanlig myr, før han stupte i ei enda større myrholla. Så han beit aldeles ikkje i gress, nei han innhalerte myrvatten. Vi trur det e første gang at en elg har flyndra som en flat stein.
Jørn-Inge såg bære at han gikk overende, men hadde litt utfordringe med å finne han. Der e nemlig ganske mange myrhåll bortover. Brun va han fra før og i tellegg full av torv. Urteimpregnert, med andre ord.
Men på uttransporten fikk han hevn. Han klarte å punktere firhjuligen med en av gevirtakkan. Og deretter gikk alt i sirup igjen.
Det tok si tid å få organisert ainna hjelp i form av traktor og få den på plass. Så vi brukte ihvertfall et par tima før vi va på veien. Man rakk jo å bli både sulten og tørst. Så sku det jo slaktes og ordnes, så timan rulla unna. Det blei så seint på ettermiddag før vi var ferdig, at vi avslutta for dagen.
Oksen fikk altså siste stikk.
