I dag er en sånn dag som nesten er vanskelig å skrive om. Ihvertfall i kreative og humoristiske ordelag. Og skribenten er litt trøtt og sliten allerede før klokka åtte på kvelden. Så i dag blir det bare de harde fakta og i korte vendinger. Skal prøve å få med alle høydepunktene.
Dagen startet med en fantastisk soloppgang og bare det å “være så heldig” å få sånt med seg, at dagen gryr, setter oss i stemning umiddelbart. Og godfølelsen har vi bært med oss gjennom hele forbanna dagen.
Halv åtte rullet vi ut, klare for litt jaktmoro.
Halv ni var første dyret i bakken, en firespirs okse, helt etter læreboka. Ett skudd og ned for telling. Nordli-oksen fikk bestått eksamen i både matematikk og skyteferdigheter. Og at han satt på “familieposten” Nordlisteinen, var jo en ekstra bonus. Det ble kun toppet av at han ikke skjøt i selve steinen…. (ja, det har faktisk skjedd…) Så langt, alt vel.
Vi brukte et par timer til på å finkjemme hvert et kratt, for å se om vi ikke fikk noe mer av kvota mens vi først var i sving. Sola var slettes ikke tilstedeværende, derimot var det like vått og tett med kratt og blom som ifjor, om ikke mer. Likevel var vi storfornøyde med å gå til pause med 1-0.
Den eneste som ikke var hundre prosent overbevist om at dette var gull, var pensjonisten i bagasjerommet. Han kunne virkelig ikke tro sine egne øyne, at han var henvist til madrass bak i bilen mens vi var ute og jaktet elg. Den her måtte han tygge på.
Etter slakting, kaffe og baconpause gjorde vi oss klare igjen for nok en gang å bli gjennomvasket. I alle diktaturer fungerer trusler og det virket på jaktlaget i dag. Ingen kaffe før vi har skutt èn til!
Ikke lenge etterpå hadde vi blitt så kaffetørste, at det ikke var noen vei utenom. Ei kvige blunket med øyevippene, lagde hengeleppe og sa “nei, nei, skyt ikke meg, jeg er ei diger ku og det kommer ei myyyye mindre kvige etter meg” og dermed lot Hestehandler Hansen seg lure og lot henne gå. Men kviga hadde glemt at Rambo Moore Blood satt oppi lia og han, den gamle ringreven lot seg ikke lure. Han fyrte ivei så treflisene føyk og kviga spratt både hit og dit. Men hun innså til slutt at hun faktisk var truffet allerede på første skuddet og at det var Game Over.
Gammel hundfører satt på orkesterplass like oppi lia, og fikk med seg hele forestillingen. Den var nesten verdt å betale for. Elg kom. Elg ble beskutt. Elg ble truffet. Elg løp lett ustø mot skytter. Skytter skjøt igjen. Stubbe ble truffet. Treflisene sprutet. Elg ble redd da den ble pepret med bjørkeflis. Elg sprang motsatt vei. Elg ble beskutt igjen. Elg innså at den nå var død og det bare var å legge seg ned og vente på ambulansen.
Som sagt, en forestilling. Bare popcornet manglet.
Nå gjenstod bare dagens siste oppgave, å kle av elgen. Men før det, en liten premie: Omtrent en halv kopp kaffe per mann i The Bu.
Og i morgen venter 18 grader, bikinivær sies det. Skal bli gøy!
