Tuss og Muss og Roy må dåkker være klar, for no kjæm dæm!
Beskjeden fra Heste-Hansen runget klart og tydelig i ørepluggen. Han fungerte for øyeblikket som lagets hund og fulgte sporet etter kua og kalven som en liten time tidligere hadde rundet den eneste posten der vi ikke hadde plassert en postjeger, “fordi det nesten aldri kom noen elg der”….
Tuss og nylig navngitte Muss stod nå postet ut nøyaktig der kviga hadde bitt i mosen for to dager siden. Det var gitt medfølgende elg-garanti på disse to postene. I tillegg var lagets nye tobeinte lærling på post med Tuss for å lære elgskyting etter læreboka. Troll, den firbeinte halvdelen av duoen Tuss og Troll, var i øyeblikket plassert hjemme. Roy stod nå med stadig synkende blodsukker inne i krattet et sted. Det var like før han begynte å beite bjørk.
Nå var elgene på vidvanke og det var om å finne dem og iverksette elg-utdrivelsen. Ansvarlig for oppgaven var Hansen, Klikk og Jørn-Inge. Og nå luktet altså nevnte Hansen suksess.
Og det viste seg fort at han var inne på noe. Ikke vet vi hva Gutta Krutt gjorde der ute i villmarka, men de klarte altså det kunststykket å tømme skogen for levende liv i løpet av få sekunder. Det eneste som ikke gikk etter planen, var at ingen elg fikk sjansen til verken tuss eller muss.
Det fantes èn trygg fluktrute og den gikk nær sagt over låvebrua hjemme hos Tuss. En skog av elg raste nedover lia og passerte gården. Der stod stakkars Troll, kun ett halvt år gammel, ensom og forlatt med oppgaven å se elg etter elg, som perler på ei snor, passere bak låven. Ikke rart han remjet og skreik det han var kar om for å varsle sin matmor Tuss, som selvsikkert satt på post med elg-garanti, uten å se en eneste elg.
Elgene sprang så sauebjellene klang og kyrne spratt. Det var rett og slett et forrykende, dyre-show for de som stod på orkesterplass høgt i lia. Kyrne sprang den ene veien, elgen den andre. Det gikk nesten i ball hvem som var hva. Troll var fortvilet, da bestefar kom og berget han innendørs, så han skulle slippe dette nedverdigende synet.
Roy hadde nå gnagd ned bjørkeriset og var desperat etter mere mat, så han måtte bare slippes løs på jakt etter en matpakke og holdt nesten like høyt tempo som rømmende elg.
Alle lusket seg ned fra li og hei. Her var intet mer i levende live å hente. Elgene ble sist sett med kurs for banken. Elg-banken. Det sikreste stedet en elg kan være. Ugjennomtrengelig. Bombesikkert. Bevoktet.
Men de skal ikke føle seg for trygge. Vi har nemlig oppdaget medisin mot trykkende elg. Gutta Krutt. Vårt eget Sweat Team. Send dem inn og det blir tøm og røm.
