Like oppspilte og forventningsfulle som seksåringer på sin aller første skoledag, samlet Bomskudd-gjengen seg i Bua, på årets første jaktdag. Og nokså likt med en gjennomsnittlig førsteklasse, fant du alle karakterene her.
Du fant Skravlebøttene som overdøvet de andre (Det er de som motiverer læreren til foreldresamtaler allerede i uke 2). Et par Kvikkaser som brukte gardinsnora til panneband og hang i gardinene før læreren fikk sukk for seg (De som får melding med hjem første dagen og henvises til time på BUP). Og de som satt Musestille i en krok (Disse får et kinderegg med foreldresamtale, time på BUP OG uanmeldt hjemmebesøk av Barnevernstjenesten for å “veilede til en bedre foreldrerolle”).
Sist men absolutt ikke minst, så fant du den eneste ene som hadde tatt med et farlig og ulovlig leketøy med hjemmefra. Og som bare hadde ventet på det rette øyeblikket for å kunne dra den opp av sekken og ikke så lite stolt vise den fram for klassen sin. I det halvdunkle morralyset glinset det i blankt, nykvesset stål da den ømt ble trukket ut av den kullsorte sliren. Det hjalp på stemningen at den var en god halvmeter lang.
En Rambo-kniv. Rambo var altså gjenfunnet her i dalføret og det skulle spilles inn en sjette Rambo-film, hvem skulle trodd det. Aktuelle titler kunne man bare velge og vrake i. The Jungle. Jungle Blood. The Vræl. First Vræl. Last Vræl. The Klikk. First Klikk. Last Klikk. Herr Klikk. Som sagt, her fantes nok å velge i til å fylle flere kvelder på Netflix.
Læreren og Assistenten prøvde etterhvert å lede samtalen over på det faglige som i dag handlet om å finne og skyte en elg. Hvor skulle dette foregå, hadde Klassen noen tanker om det? Og nøyaktig som i de aller fleste klasserom, når læreren stiller et spørsmål, så blir det veldig stille. Alle pirket med nysmurte skotupper nedi grusen og prøvde å unngå lærerens skarpe blikk.
Diktatur er en undervurdert styringsform og i jaktlags-sammenheng fungerer den mistenkelig bra. Det er bare å bestemme og så peke ut noen. Det ble bestemt terreng og område og hvor det skulle drives og så skulle det fordeles poster og hvem som skulle gå.
Gammel og senil hundefører som motvillig var under midlertidig omskolering til postjeger denne sesongen, syntes det ikke var mer enn å forvente at den nye, unge, Wannabe-hundeføreren skulle få føle på den samme gleden og lykkefølelsen av å slite seg med bandhund gjennom et ugjestmildt område bestående av kratt og blaut vassmyr. Den samme følelsen som hun selv hadde følt på gjennom sine femogtjue år som hundefører. I det samme, jævla krattet og den samme blaute synkemyra.
Og som det så ofte skjer også i skoleklassene, pekte hun derfor ivrig på Tuss og Troll, som den nye ekvipasjen så kjærlig var blitt døpt. Troll var enig i alt, bare han snart slapp ut av denne kjedelige Bua og Tuss var lykkelig enig med Troll.
Læreren gav en siste repetisjon av dagens lovlige kvote, som bestod av 11 dyr, hvorav ingen kyr. Læreren visste godt at telling, hoderegning og matematiske formler ikke var Klassens styrke. Gjennom årenes løp hadde det meste vært gjort feil. Det var skutt ku istedet for kvige, kvige istedet for kalv, ku for okse, okse for ku, kalv for okse, deretter samme kalv for kvige, før det endte med at den likevel var kalv. Nesten ingen hadde noensinne felt en kvige. Ikke i bevisst tilstand ihvertfall. Han foldet sine hender, satset på at innsatsen i KRL hadde vært bedre og at den Hellige Treeninghet ville holde sin hånd over det som snart skulle foregå.
Nå dro Klassen ut på skoletur og det ville bli spennende å se hvem som hadde husket alt vi nå hadde lært. Om noen.
Alle kom seg i post og med noen små justeringer for å unngå å skyte hverandre, senket roen seg over skog og fedreland.
Nå skulle gåerne opp til eksamen i Geografi. De skulle ta seg fra A til B, krysse elver på riktige steder, runde spesielle hauger, følge elvas sinnsyke svingninger hit og dit, vite hvor den andre var til enhver tid, gjennomføre alt like synkront som OL-vinnerne i synkronsvømming og samtidig finne elg, drive dem framover og aldeles ikke slippe elg feil vei. Etter litt korrigeringer i startfasen, kom de seg i siget framover.
Etter mye stillhet og lang venting, kom det beskjed om ei ku med kalv som trakk sideveis ut fra drevet. Et par poster fantes i den retninga og de ble bedt om å skjerpe sansene. Kretslaget i synkron elgdriving fortsatte framover og etter ny stillhet dukket ei ny ku med kalv opp på arenaen.
Gammel, senil hundefører så den komme joggende urolig oppover elveskogen. Den passerte etterhvert linja i joggefart og det var ikke god skuddsjans mot kalven, så den fikk passere.
Hesteløfter Hansen var siste utpost men elgen gjorde et par finter og fordampet deretter på mystisk vis. Søkk borte ble den. Optimistene tenkte at den nå bare ville stå rolig og musestille i krattet og bare tenke seg om, mens den i virkelighetens verden vasset stille over elva, forserte et kratt til og passerte like bak Senil hundeførers parkerte bil, med parkert, pensjonert elghund i. Kun sauenes plutselige klirring i bjeller, kunne avsløre hvor ferden gikk.
Læreren samlet Klassen igjen, alle hadde bestått ett fag, noen i Geografi, noen i Biologi og artskunnskap og Elgen hadde tatt sølvmerke i Hinderløype.
