Ny rekord! 

Det er fire (4!) dager igjen til julaften og her er årets status fra det avslappende (slappe?) hjemmet til Jegerfrua:

1. Ingen gaver er kjøpt! Det er fortsatt god tid. (Og surprise! Gavelisten er kortet kraftig ned! ) Med mindre mannen uanmeldt har bestemt seg for at butikker og kjøpesenter er gøy i desember… (willnothappen)
2. Ingenting er bakt! Jeg fikk noen pepperkaker i gave fra min venninne, så jeg anser julebaksten i boks (og dessverre snart oppspist også, noe må man jo gnage på om kvelden.) Snart går jeg over på sjokoladeplatene og svenskealkoholen som fulgte med i kurven fra henne. Det er uansett fortsatt god tid til det som eventuelt skal bakes. Men ølet er ferdig produsert, dog. Det er mannens prosjekt, derfor er det ferdig.
3. Ingenting er vasket! Eller jo bittelitt, nå løy jeg bigtime! Vi hadde sofaen framme og det er vel omtrent tre år siden sist (påstår mannen. Og mulig han har rett da han er hakket vassere på huslige sysler enn jeg) Iallefall, vi ville aldri dratt fram sofaen hvis ikke hundlørva var begynt å vise uant interesse for noe spiselig (mest sannsynlig) under der. Det var nyss før han sleika seg gjennom parketten for å komme seg under…. Skal ikke plage dere med alt som fantes der men la oss nevne snusposer og ølkorker. Begge sønner i huset anses som mistenkte. Inspeksjonen medførte at man også letta på ei sofapute…. off….. flere snusposer og noe som jeg først mistenkte var en penisring. Etter størrelsen å dømme kunne det neppe være noen i dette husholdet og det viste seg å være et moderene hårstrikk i plast. (Sa dem. Eg veit no ikkje.) Så vi HAR altså vaska BAK sofaen og 90 % av sofatrekkene. Vi kommer til å be Helseinspektørene om å kikke bak sofaen hvis dem kommer. Dessuten har jeg sterkere tradisjoner for male over, istedet for å vaske.
4. Vi har ikke pyntet til jul! Joda, det er hengt opp to røde gardiner, stjerna er på halvskjeiva og staken er oppe (den i vinduskarmen, hvis du lurte). Etter å ha blemma seg totalt ut med det her julestyret i de første årene i voksenlivet, så har jeg i de siste tiårene hatt en policy om at alt er på plass til den tjuende, for da har jeg bursdag. Treet bruker å være på plass. Det er selvhugd i halvmørtna fordi man aldri rekker å komme seg ut i tide og i skinnet fra ei hodelykt med dårlig batteri, med snøtunge grener tre-fire meter oppi lufta, så det riktig se tett og pent ut. Når man kommer hjem og får det buksert inn i stua, innser man at det er skjevt med to topper og mangler grener på ihvertfall to sider, i teillegg datt masse barnåler av da man presset det inn gjennom trange døråpninger, så det ender opp med å bli bli et klassisk hjørnetre. Nå har vi ikke vært i skogen og høgd noe tre enda, så det blir vel helgens aktivitet. Vill huindlørva er trekkhest – det er hans jobb å dra treet hjem. Jula nittenittiseks var jeg hest selv – jeg var bittelitt gravid og etter å ha prøvd truger først og i eder og forbannelse kastet trugene til fordel for ski (det gikk ikke fort nok og jeg snublet hver andre meter…), så dro jeg avgårde ganske fort i motbakkene, mens min daværende andre halvdel tviholdt på at truger var best og derfor ikke rakk å komme fram før jeg hadde funnet treet, hogd og saget det og var på tur hjemover igjen.
5. Ingen utvidet familie-seanse der vi skal bake og kooooose oss maks i lag! Vi har prøvd og det var grufullt. Med tantebarn og søster på førjulskos. Krangling om kjevlene, hyling fordi deigen datt i golvet, skrik og fortvilelse for det som klisset seg fast, guttene som heller ville spille playstation, vi svidde kakene i ovnen og til slutt stod vi der en hel dag og kjempet oss alene gjennom alle deigene, for ingen barn gadd mer “julekos” på kjøkkenet. Ingenting nærmet seg den julekosen man kan lese om i et glanset jule-magasin og dagen står for meg som et minne for livet og er faretruende nær kategorien “den mest ukoselige dagen noensinne”.
6. Ingenting er pusset opp i desember! Det er nesten den viktigste bragden av dem alle. Min syke trang til å begynne på et prosjekt rett før jul, er overvunnet (eller ER den – det er fortsatt fire dager igjen?). Etter flere års forskning på meg selv, har jeg skjønt at det vil komme en eller trang til å rive noe, male, montere, flytte rom, ommøblere og andre større ting som begynner som “jeg skal bare” og utarter seg til et full-skala oppussingsprosjekt som heseblesende krysses av som nesten fullført noen timer før julen ringes inn.
7. Hva er viktigst? Rent i alle skap og utslitt på julaften? Kaker man må kaste i februar fordi ingen spiste dem? Bruke sinnsykt mye penger på en masse julegaver til de som allerede har “alt” eller egentlig ikke trenger noe? I år kan jeg støtte meg på at min oppkjøring til jul tikker av på følgende moderne bokser: Det er bærekraftig. Miljøvennlig. Økonomisk. Avslappende. Bra for helsa, både psykisk og fysisk. Ingen stress (men la oss nå snakkes den 23…..).
8. Ingen sure miner i heimen – bare glade fjes (og det tror du på?) Lykke til med de siste fire dagene med innspurt. Min begynner sikkert den 23. Du ser meg nok som siste kunde på Amfi. 😉