Vill har fått seg dame!

 

Vi har for tida besøk “langveisfra”, av en firbeint, hvitpelset og topp-premiert skjønnhet fra Trøndelag. Planen er at det skal resultere i små “isbjørnunger” og opprinnelig skulle denne daten foregå i vårvinter, men korona satte en stopper for det, som for det aller meste. 

Så har sommer og høst gått, også med et innbilt svangerskap for primadonnaen, noe som har forskjøvet en god del på den vanlige løpetidsrutinen. Derfor har vi nå innledet adventa med å ikke bare vente på jesusbarnet men også på at et himmelens mirakel skal skje at hun kommer i godlune, et egga løsner og at det skal bli schmokk-schmokk. 

Og deretter små avkom. 

Men det er som ellers i verden. Vil hu ikke, så vil hu ikke. Hun er ikke helt klar for kurtise ennå. Så vi sitter nå her. 

Vill er bortpå og sjekker ståa nå og da, så flørter de litt og han deler til og med på lekene sine uten protester. Her om dagen kom han glad og lett med sin aller, kjæreste Lørve i munnen, og den Lørve, den er det ingen som tar uten kamp, men da Frøkna satte tenna i den og ga et lite napp, da åpna han jammenmeg det tannløse tigergapet sitt umiddelbart og slapp den tvert. 

Har aldri sett på maken. 

Vi ser hvem som er sjefen her, helt klart. Alt som ellers, altså. 

 

Fortsatt god advent, dere!