I jaktlaget er alt fryd og gammen, men mest når vi er i gammen. Og mest for de som fryder seg over det som ikke gikk så bra når vi var utenfor gammen. Som for eksempel når noen IKKE skyter en elg. God, gammeldags «åh nå godter vi oss skikkelig»- stemning rundt leirbålet. Aldri blir vel dagen bedre, enn når man kan trykke ned en jaktkompis som allerede er langt nede. La oss håpe de alle har en varm og kjærlig kone hjemme, som tar omsorgsfullt imot en sliten mann når han kommer nedbrutt hjem fra jakt. 

Bomskudd-gjengen bedriver altså ikke bare med skyting og bomskyting og annet tant og fjas. Det hender også at vi IKKE skyter. Det finnes flere metoder og vi har prøvd de fleste. Hvordan man IKKE skyter en elg, kan du nå lære her.

Man kan glemme børsa. Man kan glemme den hjemme eller man kan glemme å ta den ut av bilen når man går til skogs. Uten den, blir det dårlig fangst, kan man si. Børse er som buen, i pil og bue. 

Det er jo mye stigma knyttet til det å glemme børsa, så det er svært få som vil innrømme det, om noen i det hele tatt. Men – det verserer historier som vi anser som så sannferdige at vi sluker dem rått og tar det for god fisk. Mer enn godt nok for oss. 

Så børsa må altså med. Også når man går hjem igjen. Det er en lur ting å telle litt opp hva man har med seg på post eller etter et elgfall med samling  av overlykkelig jaktgjeng. Man kan ha spredd saker og ting rundt omkring, så tenk på når du er om bord i fly, ta en ekstra kikk i setelommen foran deg og i the overhead compartment for your personal belongings. Briller, børse og bikkje. Kjekt å ha med hjem. Du kan få bruk for det en vakker dag. 

Et sluttstykke er også litt mer enn bare «kjekt å ha», det er faktisk helt nødvendig. Så hvis du ikke vil skyte elg så glemmer du det hjemme.  «Noen», har vi hørt, sover med det kjæreste de har under hodeputa, løft på puta om morningen og få den med deg ut på jakt. Uten den skjer det ingenting. Det er som å gå med pil og bue uten streng. Da må du kaste pila. Det er ganske vanskelig å kaste den beint frem hundreogtjue meter med en fart på åttehundremeter per sekund. Prøv det. Uten sluttstykke kan du ikke skyte en elg. Du kan prøve å gjøre mye annet gøy med den, men skyte kan du fan ikke. 

Så har vi skudd, da. Eller ammo. Kuler og krutt. Helst ferdig montert. Uten skudd er det som pil og bue uten pil. Du kan nå prøve å kaste buen etter elgen. Det blir en fattig vinter, skal jeg si deg, kjerring og unger sulter. 

Elgen er et dyr med store ører. Og dem har han for en grunn. Han bruker dem nemlig. De digre radarene tar inn hver minste lyd i mils omkrets. Han hører at du trør mokasinene på bakken, når du uheldigvis knekker en kvist, når du kviskrer i jaktradioen og ikke minst, når du tar ladegrep. Å ta ladegrep vil si å putte skuddet inn i kanonen, så å si. (Sluttstykket putter altså skuddet inn i løpet.) Det blir alltid litt rammel av metall mot metall, så det hører elgen i alle fall. De aller, aller fleste jegere jeg kjenner til, lader opp, putter et skudd i kanonen og setter sikringen på, FØR man vandrer mot sin plass. I alle fall de som er litt skytekåt. Den gangen du har glemt å lade, og skal skyte en elg, så ender det med å bli den dagen du IKKE skjøt en elg. 

Vi har også en annen variant, at du faktisk HAR ladet, men du glemmer at du har sikringen PÅ. Når du tar denne på og av, så lager den også et bittelite klikk. Det ER kjipt, å ha verdens beste sjanse, la oss tenke oss på f.eks en kvige, som du har på kvota og gjerne vil ha i saus, som nå kommer ut av skogen, ut på åpne myra foran deg, den stopper og står med hele breisida mot deg, på femti meters hold, du er nede i knestående, rolig og trygg, så trekker du av, venter på smellen, trekker av og …trekker av…. trekker trekker nei men så i helvette hvorfor smeller det ikke, nei det er fordi du har glemt sikringa og idet du med tommeltotten skyver sikringa av med et lite klikk, så tenker kviga at nei, her kan jeg jo ikke bli stående hele dagen, her blir jeg jo aldri skutt, så nå løper jeg igjen. 

Dette føles veldig ugreit. Og man kan få et forklaringsproblem overfor jaktlaget. 

Til sist har vi det kjente klikket. Det vanlige når man har husket alt det andre, altså man har husket børsa, sluttstykket, skuddene, har ladet OG man til sist også klarer å huske å ta AV sikringen, det er at det SMELLER. PA-DANGS!  Et kjempesmell, rett inn i øret ditt. Så høyt at du i en vanlig treningssituasjon, uten hørselvern, blir først vettskremt og deretter døv. Men – når du skyter på en ekte elg, så kan det derimot hende at du nesten ikke hører lyden engang, mest sannsynlig fordi du er så full av adrenalin og at hjernen din blokkerer ut noe. 

Derfor forventer vi jegere at denne smellen kommer og vi blir litt stuss, kan man kanskje si, når alt man hører er et lite «klikk». Noe er feil med hele den jævla pil og buen, så pila står fortsatt der. DA kan man klikke i vinkel, eller Klikke Winter som vi kaller det, og det kan gå ei kule varmt inni sitt eget hode, der er det i hvert fall ikke vinter for øyeblikket, men glovarmt som i helvetet og før man får sukk for seg har elgen brukt de digre ørene sine til å bestemme seg at her er det nok en sånn jeger som IKKE har lyst å skyte en elg, så da går vi bare videre og ha det bra, du, ha en fortsatt fin-fin fredag!

Ja, det ER vanskelig å komme over at alt nok en gang var som tatt ut av læreboka, med elgen på tredve, siger og skriver tretti meters hold. Nesten så du faktisk kunne prøvd å kaste børsa etter den og se om det hjalp. 

I bua etterpå gjør vondt verre. At de andre syntes det hadde smakt med en kalv i dag, hjelper ikke på. Psycho Lågen er ikke til mye hjelp heller og det mest terapeutiske forslaget inneholder et visst konsum av alkohol. 

Alle de andre føler seg uansett mye, mye bedre, så aldri så galt at det ikke er godt for noe. 

Og i morgen kommer nye sjanser til IKKE å skyte en elg!