Jeg heter Storm, er fem år og jeg er medlem av jaktlaget Bomskudd. Min matfar Terje er min aller beste venn og han tar meg med på tur og på jakt. Nå har jeg vært nokså mye på elgjakt og jeg har funnet ut at jeg er den fødte elgjeger! Det er mitt kall.
Jeg er egentlig en veldig stor hund, men ved fødselen fikk jeg ved en feiltakelse utdelt en liten kropp. Jeg er rett og slett født i feil kropp! Kan du tenke deg en verre katastrofe?
Jeg har korte bein og rager derfor bare rundt tredve centimeter over bakken. Jeg har hvit, stri pels med noen brune flekker, en nokså sexy bart, om jeg må si det selv og vakre brune øyne som får de fleste søte damer til å bli mo i knærne. Beina kan jeg få til å gå som afrikanske trommestikker, så jeg holder glatt tempoet til biltrafikken langs bygdeveiene. Faktisk så foretrekker jeg å løpe etter veien, enn å sitte inni bilen. Biler er dødskjipt, også den nye bilen som fatter`n har kjøpt seg. Det hjalp ikke med skinnseter og sota vinduer, for å si det sånn. Må kanskje vurdere å bytte sjåfør for å se om det hjelper. He he he!
Når jaktdagen starter er jeg med i bua. Der passer jeg på fatter`n og jeg passer på brødskiva hans. Det hender jeg kan ligge og slappe av på et kne, men det er mye å følge med på og mye som må gjøres der inne. For eksempel så bor det små, heslige gnagere og skumle rovdyr inni veggene. Der ligger de og venter på bacon, pepperkaker og det som måtte bli liggende igjen på bordet etter at vi drar på jakt. Men innimellom så fyker de rundt inni veggen og da blir jeg ganske irritert og har lyst til å nagle dem, en gang for alle. Jeg knurrer litt, sånn at de skal skjønne at meg kødder de fan ikke med.
Og så må jeg jo holde et øye på den andre hunden. Han er også hvit med brune øyne men han har lange bein og er i grunn voldsomt mye større enn meg og er nokså dumsnill. Jeg bruker å knurre på han hvis han kommer veldig nært og jeg kan knurre bra lenge før han fatter skissa. Så jeg tror han rett og slett er litt teit. Dessuten har han ikke sånn bart som meg, så jeg tviler på at han har så voldsomt drag på damene, selv om jegerne faller for smisket hans og elsker å klø han. Skulle tro han var full av lopper sånn som han tydeligvis klør. Han heter Vill, men jeg kaller han Klompen.
Vel, nok om det. Når fatter`n og folka har drukket ti-tolv liter kaffe og det har sluttet å regne så er dem passe klar for å jakte, så da bærer det omsider ut i skog og mark. Jeg har vært klar som et egg fra det lysner av dag.
I dag tok fatter`n og jeg en grenseoppgang i vest. Vi skulle langt, langt opp for å se etter elg, sitte på post og kose oss. De fire andre fire skulle på post og Klompen, som er hund nummer to i laget skulle dra sin matmor med langt, langt unna der jeg var, heldigvis. Jeg hadde virkelig tenkt å imponere fatter`n i dag, for nå tror jeg han skjønner at jeg er akkurat så smart som jeg ser ut.
I går, for eksempel, så sprang jeg så kjempefort jeg bare klarte på de korte beina mine, langt, langt nedover lia for å vise han at det var elger nært, men han fulgte ikke med i timen, så det er mulig at han ikke forsto at det var elger så nært, før Klompen fant de samme elgene etterpå, bjeffet som besatt og tok æren for hele jobben.
Men tilbake til det vi gjorde i dag. Jeg luktet noen små gnagere i skogen, men brydde meg ikke med sånt småtteri, når vi i dag var på jakt for å finne de store gnægerne, elgene. Ja, de gnager på gress, buskas og bark og lager stort sett bare ugreie, de også.
Og tror du ikke vi fant dem, eller? Lett som en tørka leverbit! To stykker! Jeg stirra og stirra på dem og de glodde jammen tilbake. Trur ikke matfar la merke til hvor mye jeg prøvde å stirre dem i senk. Han stirret, han også, jeg så jo det. Jeg tror han hadde mest lyst å stirre gjennom den kruttstaven han har med seg, men han begynte i stedet å hviske noe inn i jakkeslaget sitt som jeg ikke oppfattet. Han kunne jo bare hvisket meg det i øret.
Til slutt hadde jeg stirret sååååå lenge at elgene ble dritredde og skjønte for en skumling jeg kan være, til tross for de pene øynene mine. Så gjett om de sprang. Fatter`n vimsa rundt og jeg vet ikke helt hva han holdt på med men etter en stund fikk han tydeligvis samla seg såpass at vi endelig sprang vi også, men i feil retning og tilbake til den grusomme bilen. Det eneste jeg kan si om den løpeturen er at Fatter`n trenger å trene mer.
Jeg hadde ikke så veldig lyst å være med på kjøretur sånn med en gang – vi hadde jo nettopp kjørt, ikke sant? Men jeg måtte bare være grei å jumpe inn i nykjerra, for å gjøre fatter`n litt glad. Tror ikke han var i humør til at jeg skulle drive å protestere akkurat nå.
Det er i grunn ikke rart at jeg er blitt en bilturhater, for de bilturene er ikke mye gøy, skal jeg si deg. Det humper og går og jeg veit ikke helt om vi flyr eller kjører. Så jeg må bare klore meg fast så godt jeg kan. Jeg vil rett og slett spy og ihvertfall i dag. Heldigvis kom vi ganske fort, faktisk veldig, veldig fort, jeg tror vi fløy mesteparten av tiden, ut fra skogsbilveien og inn på asfalt, så da ble det mye bedre. Men det varte bare i noen sekunder, så ble jeg slengt til høyre idet fatter`n skrensa seg inn en avkjøring til venstre. Så var det humping igjen før det ble full bråstans så jeg nesten dundra inn i hanskerommet. Skal si jeg var glad da døra gikk opp og jeg kunne komme ut i frisk luft igjen. Blir jo passelig svimeslått av den kjøringa.
Nå var vi på flyplassen. Men jeg hadde jammen flydd nok for i dag.
Fatter`n sa vi måtte vente der og vi venta jo litt mens vi listet oss sakte avgårde. Jeg kjente jo at det lukta elg her, både de jeg hadde stirra på men også noen flere som jeg ikke kjente igjen. Men jeg vente-listet meg sammen med fatter`n. Innimellom mumlet han i jakkeslaget sitt igjen og han kikka seg rundt og jeg kikka meg rundt.
Så her hoppet vi da avgårde og så skvatt fatter`n skikkelig og før jeg fikk med meg helt hva som skjedde så løfta han kruttstaven og DA veit jeg jo stort sett hva som skjer. Det smalt og jeg så jo med en gang at en diger gnæger av ei elgku hadde lurt seg innpå oss, uten at vi skjønte helt hvordan den hadde klart det. Det irriterte meg kraftig, så jeg satte inn en knallsterk spurt rett på den j….gnægern for å fortelle hu at det der kunne hu slutte med umiddelbart eller skulle hun få med meg å gjøre. Så jeg sprang! Tror nesten jeg satte ny rekord på Hundremeter Myr. Skulle vært i OL, skulle jeg.
Gnægern hadde snudd og prøvde nå å stikke for å gjemme seg men fatter`n den slu fyren, han lot seg ikke lure og fyrte med kruttstaven igjen og nå tok gnægern rett og slett ei gigantisk kollbøtte. Kunne vært i turn-OL med den der, tenkte jeg. Så jeg bjeffa og hoppa for å fortelle fatter`n siste nytt og ikke fordi jeg ble redd, sånn som han sa. Jeg hørte han nok og synes det var nokså frekt sagt, når jeg hadde hjulpet såpass mye til. Jammen ble jeg gira av den digre gnægerkua som lå der så det tok en god stund før jeg roa meg ned og holdt kjeft. Hadde jeg klart å bære den til fatter`n så hadde jeg gjort det, garantert!
Ja nei, så det var jo ganske koselig og greit med fatter`n og meg, helt til Klompen kom. Jeg var ikke mye stemt på å dele, men jeg måtte vel bare la han få ta en titt. Klompen heiv seg på og røska og sleit men for meg er det ikke så viktig å få kjeften full av hår, så han fikk holde på litt, før han hadde irritert meg såpass mye at jeg sa kraftig ifra. Han var helt uenig så vi tok et lite oppgjør og et basketak ble det. Vi fant vel ut at vi var nokså sterke begge to og egentlig var det jammen nok gnæger til oss begge så da kunne vi stå på hver vår side. Vi trenger ikke være bestevenner, det er helt greit det, for meg. Dau gnæger, altså. Jeg bryr meg sånn passe.
Jegerne og firhjulingen sleit litt med å få buksert denne innfeite kua ombord, så vi ble ganske lenge i skogen. Etterpå var det jo den bilturen igjen, men nå var lufta gått litt ut av fatter`n så det ble en mye bedre kjøreopplevelse for meg.
Dagen toppet seg da jeg fikk kjøre traktor med fatter`n og styre den gnægern opp og ned i lasteapparatet, mens Klompen lå i bilburet sitt og skulte på meg som hadde det så gøy. Nei, makan til dag skal man vente lenge på!
